Dikt til min kjære

Jaja, poeten jeg har skrevet nok en dikt til min kjære, Jan-Eirik:

Året var 2004, og datoen 23. april,
Jan-Erik den fredagen kjørte nesten 45 mil,
På helgetur til Alta han og Stein-Ove skulle,
For å kanskje finne kjærlighet og det der tullet.

I den trange sofen æ og Jan-Eirik satt,
Lammi Runi, Benedicte og Stein Ove va d nesten blitt natt,
En trasig grøsserfilm gikk på TV,
Det va så underlig og rart å oppleve,
Samtidig å være nysgjerrig, sjenert, forelska og litt redd,
Der satt æ og Jan-Eirik hånd i hånd under et pledd.

Ikke et eneste kyss eller en klem hadde vi turt å gi hverandre,
Det va så pinlig me alle de der andre,
”E æ din?”
Skreiv æ til han på mobiln min.

Æ va så nervøs og redd at æ nesten ikke turte på han se,
Tilbake skrev han ”Ja, du e d!”
Ikke lenge etterpå kom helgas første kyss,
Æ va så gla for at vi ikke lenger sto i et kryss,
Det hadde jo vært så mye frem og tilbake,
Endelig hadde vi funnet i hverandre en make.

6 år har nu gått,
Og vi har jo hatt d veldig flott.
Vi e nu lykkelig gift på det første året,
Tenk at æ faktisk fikk Jan-Eirik til å bleke håret.

Takk for at du har vært kjæresten min gjennom 6 lange år,
Til neste år æ håpe på at æ kanskje en liten gave får,
For du e nu ikke så god å huske sånne her merkedaga,
Men kanskje du en kalender kunne laga ;)